We work on a new page of GoTo Norway so will be a lot more faster, and with a new design. All pages here now is temporary. until the new one is finish.
Nå begynner jeg å nærme meg loen. Det er bare noen få km igjen før jeg er der å skal kjøre innover Lodalen og langs Lovatnet. Dalen har godt ry på seg for å være både vakker, spektakulær og extrem, - samt at lovatnet og Loelva er viden kjent for sitt irregrønne vatn. Så jeg er rimerlig spent ja. Dalen er også kjent for to forferdelige ulykker med ras fra fjellet i 1905 og 1936. Nå har jeg akkurat kjørt gjennom tunnelen ved Tyvaneset og ser Loen bare rett bortenfor. Loen i bildet under her.
Det er et flott synsinntrykk som møter meg allerede her. Loen ligger idyllisk til innerst i Nordfjord og Lobukta. Omringet av nydelige fjell og inngangen til Lodalen bak tettstedet. Så jeg kjører nå siste 1,5 km til jeg er inne i Loen sentrum, og på brua som går over utløpet av Loelva må jeg bare stoppe å ta bilde av elveutspringet fra Loelva. Elveutspringet fra Loelva ser du på bildet under her.
Fra broen er det bare et par hundre meter til jeg skal ta av fra Fv60, og inn på Fv723 som går innover Lodalen, og nesten helt inn til Kjenndalsbreen. Men først må jeg bare litt videre for å få bestillt meg hotellrom på et hotell her så jeg slipper å sove i bilen.
Sånn - nå har jeg endelig begynt å kjøre fra Loen på Fv723 og innover mot Lodalen. Akkurat som med Oldedalen kjører man langs elven i første delen før man virkerlig kommer inn til dalen. Her er det vakkert oppover elven ja - så første stopp kommer fort, har. Har jaggu ikke kjørt mange metrene før jeg er ved Lofossen og kameraet må ut av bilen å forevige det. Bildet under.
Så da er det bare å kjøre videre langs elven mot Lodalen, og lurer på om jeg må stoppe flere ganger langs elven før jeg kommer så langt. Jupp - jeg trenger ikke lure så lenge på det. Det tok bare 750 meter så måtte jeg ut av bilen igjen. For her er det virkelig bildeskjønt opp gjennom elven. Her er det en stor utkjørsel med god plass til parkering. Så man slipper å stoppe langs veien - for den er jaggu meg smal nok som den er. Så her kommer en del av Loelva brusende ned fra Loenvatnet til en sann fryd for kameralinser, og meg selv selvgfølgelig. Vakkert å se på.
Det er sagt og jeg har lest at både vannet i Loelva og i Lovatnet skal være rimerlig irregrønt, og at den spesielle fargen kommer fra nedsiget av vann fra isbreene. Til nå har jeg ikke sett noe særlig til den fargen - kanskje litt nede ved Lofossen som jeg har passert allerede. Så spent på litt lengre opp om jeg treffer på det i elva. Men da må den kanskje være litt roligere først. Ja trengte jaggu ikke kjøre mer enn et par - tre hundre meter. Så begynner fargen å komme.
Nå er jeg snart oppe ved Vassenden og begynnelsen på Lovatnet, og egentlig begynnelsen på Lodalen. Iallefall etter norgeskartet - så jeg får stole på det. Jeg fortsetter forbi Vassenden, og ser at nå begynner det å ligne noe - det ser bare vakkert ut innover vatnet og dalen som jeg ser herifra, og jeg er nesten ikke begynt på den engang.
Akkurat her ved enden av vatnet ved Vassenden hvor vatnet starter sitt uløp til Loelva er det ganske smalt. Men jeg kjører ikke mange hundre meterne før jeg runder Vorneset, og her åpner det seg et helt annet landskap, og utsikt innover Lodalen og Lovatnet. For en utsikt, og for en nydelig utsikt.
Akkurat her med utsikten fra Vorneset kan jeg ikke helt si at dalen er extreme og spektakulær - enda. Rundt her er det bare vakkert med det irrgrønne skjæret i vattnet - omkranset av flotte tildels bratte fjell. Men ser jo videre innover at den nok blir mere extremt lengre inn i dalen. Så gleder meg til å fortsette innover Lodalen langs vatnet. Skal helt inn til Kjenndalsbreen som ligger helt innerst i Lodalen / Kjenndalen. Men før jeg drar videre. Så bare må jeg bare vise et bilde som virkerlig viser hvor irrgrønt dette vannet egentlig er. Bildet er tatt her ved Vorneset.
Når man kjører innover dalen - så kjører man på venstre siden av vannet. Det var bare så irriterende at jeg kom på denne tiden av dagen - når solen sto så ugunstig på himmelen at noen av bildene får solflekker. Men men - lite å gjøre med det.
Nå fortsetter jeg videre innover langs vatnet, og tar sikte på den mest extreme delen som er lengre inn. Herfra ser det flott ut. Men må jo selvfølgelig ha noen stopp på turen for å ta bilder. Det er tross alt nesten 13 km fra Vassenden og helt til innerst i Vatnet ved Kjenndalsbreen fjellstove, og som dere ser - så er det smale veier, og jeg er ikke alene på veien kan jeg nok trygt si.
Nå er jeg kommet adskillig lengre inn i dalen imot den innerste delen, og kan trygt si at nå begynner naturen å bli mere extrem og spektakulær - i tillegg til at det er vakkert å se på. Høye majesteske fjell med stupratte fjellsider. Nå begynner også den smale veien og gå oppover fra vannet ved Storegjerdet, og langs fjellsiden i Gjerdshaugen. Her oppe ser man rett over til Ramnefjell og Ramnefjellsfossen.
Om du ser til høyre i Ramnefjellet. Så ser du godt sårene i fjellet ( uten vegetasjon ) hvor begge rasulykkene skjedde - omtalt som Lodalsulykkene. Både den i 1905, og den i 1936.
Ved raset i 1905 løsnet en stor fjellblokk på 50 000 kubikkmeter i Ramnefjellet - som var 100 m høy, 50 m bred og 10 m tykk, og raste ned fjellet å laget en flodbølge i Lodalsvatnet som var 40 meter høy. Tilsammen omkom 61 mennesker i bygdene Nesdal og Bødal av "Tsunamien" som raset forårsaket.
I 1936 skjedde en ny rasulykke i det samme Ramnefjellet. Da løsnet det en stor steinblokk på 1 million kubikkmeter, - og på ny omkom det 74 mennesker i bygdene Nesdal og Bødal - av den 70 meter høye flodbølgen "Tsunami" som skredet forårsaket.
Det var to forferderlige ulykker hvor mange liv gikk tapt, og som aldri vil bli glemt. Det er satt opp minnesteiner utenfor Loen kirke.
Nå kjører jeg ned den smale veien ned mot bunnen og til enden av Lovatnet ved Kjenndalsbreen fjellstove, og har bare kort igjen nå før jeg er inne ved Kjenndalsbreen - på enda smalere vei.
Etter jeg nå er kommet ned å tatt bilde av Ramnefjell ved Kjenndalsbreen fjellstove, så fortsetter turn inn det siste stykket mot Kjenndalsbreen som er enden på min reise fra Loen. Og ja - i det siste har jeg kjørt gjennom en extrem, og vakker natur. Så alt jeg har hørt og lest om Lodalen med Lodalsvatnet stemmer. Den er vakker, den er spektakulær, og den er extrem. Og enhver bør dra inn her minst en gang i livet. Det er så mange vakre synsinntrykk, at det tar lang tid etter du kommer hjem før det har synket inn. Under ser du Kjenndalsbreen som er enden på min tur her.
Så tilslutt så må jeg nok innrømme at Lodalen med sitt lovaten er extrem vakker!